Struping av PV-produksjon på IT-nett

Mange norske solcelle- og batterianlegg bygges i dag med store hybridinvertere, ofte dimensjonert for 400V TN-nett. Samtidig er realiteten at store deler av det norske distribusjonsnettet er 230V IT-nett. Dette skaper en teknisk mismatch som i praksis ofte fører til struping av PV-produksjon og lavere utnyttelse av anleggets totale potensial.

TN-inverter på IT-nett – hva betyr det i praksis?

Et typisk scenario vi ofte møter er at det installeres en 50 kW hybridinverter som er laget for 400V TN, mens anlegget står på et 230V IT-nett. I slike tilfeller ser vi ofte at inverteren ikke kan utnytte full nominell effekt på AC-siden. Selv om inverteren er spesifisert til 50 kW, blir den reelle effekten mellom AC og DC typisk begrenset av IT-nettet.

Et forenklet eksempel:

Inverter: 50 kW (TN)
Reell konverterbar effekt mellom AC↔DC på IT: rundt 30 kW (avhengig av installasjon og begrensninger)

Dette gjør at man må tenke på anlegget som to "verdener" – DC-siden med PV og batteri, og AC-siden mot bygg og nett. Det er spesielt AC-siden som ofte blir flaskehalsen.

Erfaring 1: Anlegget dimensjoneres etter IT-begrensningen – men DC-potensialet blir ikke utnyttet fullt

Vi har erfart at mange elektrikere dimensjonerer anlegget riktig etter IT-begrensningen på AC-siden, for eksempel ved å planlegge for maks 30 kW mot bygg/nett. Samtidig kan inverteren fortsatt produsere mer på DC-siden. I praksis betyr det at PV kan produsere opp mot 50 kW, men bare 30 kW kan leveres til bygg eller nett. Resten må enten håndteres via batteriet – eller strupes bort.

Dette fører ofte til at kunden sitter igjen med et anlegg der komponentene "på papiret" er store, men der man i drift ikke tar ut potensialet. Vi ser dette som et klassisk tilfelle av tapt verdi i anlegget, fordi styring og helhetlig dimensjonering ikke er optimalisert for IT-begrensningen.

Erfaring 2: Når batteriet er fullt, blir PV-produksjonen strupet direkte

Et scenario som skjer ofte i praksis er at batteriet er fullt allerede tidlig på dagen, mens PV-produksjonen fortsetter å øke, for eksempel til 50 kW. Samtidig kan bygget og nettet kun ta imot maks 30 kW på grunn av IT/AC-begrensningen.

Hvorfor er batteriet fullt så tidlig? Ofte skyldes det at forbruket gjennom natten er overestimert, slik at batteriet har mye kapasitet igjen ved soloppgang. I tillegg har mange anlegg programmer som lader batteriet på natten når strømprisen er lav – uten å ta hensyn til at solen kommer til å produsere mer enn nok dagen etter. Dagens systemer tar sjelden høyde for forventet PV-produksjon, og holder derfor ikke igjen nok kapasitet i batteriet til å ta imot solenergien.

Da blir resultatet at 30 kW kan brukes til å forsyne bygget eller eksporteres, mens de resterende 20 kW blir strupet bort. Med mindre anlegget er koblet opp på en måte som muliggjør større AC-leveranse, for eksempel via UPS-løsninger, eller man har styring som aktivt sørger for riktig prioritering gjennom døgnet.

Dette opplever vi at skjer hos mange kunder, og ofte uten at de har vært klar over at de mister produksjon. Konsekvensen er enkelt forklart: man har sol tilgjengelig, men klarer ikke å bruke eller sende den videre.

Hvorfor skjer dette så ofte?

Dette er sjelden én enkelt feil, men typisk en kombinasjon av:

Invertere designet primært for TN-nett
IT-nettets effektmessige begrensninger på AC-siden
Manglende styring som tar høyde for fulle batterier og dynamiske begrensninger

Mange anlegg fungerer teknisk sett helt fint, men gir likevel lavere verdiskaping enn forventet – spesielt i perioder med høy PV-produksjon.

Riktig dimensjonering er derav viktig, men det er ofte styringen i drift som avgjør om man faktisk får ut den verdien man har betalt for.