Struping av PV-produksjon på IT-nett

Mange norske solcelle- og batterianlegg bygges i dag med store hybridinvertere, ofte dimensjonert for 400V TN. Samtidig er realiteten at store deler av det norske distribusjonsnettet er 230V IT. Det skaper en teknisk mismatch som i praksis fører til at sol blir kastet bort, ofte uten at eieren vet det.

Hva betyr TN-inverter på IT-nett i praksis?

Et typisk scenario er at det installeres en 50 kW hybridinverter laget for 400V TN, mens anlegget står på 230V IT. Da kan ikke inverteren utnytte full nominell effekt på AC-siden. Spesifisert til 50 kW, men reell effekt mellom AC og DC blir typisk lavere på IT-nett.

Et forenklet eksempel:

• Inverter: 50 kW (TN)

• Reell konverterbar effekt mellom AC og DC på IT: rundt 30 kW, avhengig av installasjon

Anlegget må tenkes som to verdener. DC-siden med PV og batteri, og AC-siden mot bygg og nett. Det er AC-siden som ofte blir flaskehalsen.

Erfaring 1: AC dimensjoneres riktig, DC blir aldri brukt

Vi har erfart at mange elektrikere dimensjonerer anlegget riktig etter IT-begrensningen på AC-siden, for eksempel 30 kW mot bygg og nett. Samtidig kan inverteren fortsatt produsere mer på DC-siden. I praksis kan PV produsere opp mot 50 kW, men bare 30 kW kan leveres til bygg eller nett. Resten må enten håndteres via batteriet, eller strupes bort.

Da ender kunden med et anlegg der komponentene på papiret er store, men der man i drift ikke tar ut potensialet. Det er et klassisk tilfelle av tapt verdi, fordi styring og helhetlig dimensjonering ikke er optimalisert for IT-begrensningen.

Erfaring 2: Batteriet er fullt midt på dagen

Et scenario vi ser ofte er at batteriet er fullt allerede tidlig på dagen, mens PV-produksjonen fortsetter å øke, for eksempel til 50 kW. Samtidig kan bygget og nettet bare ta imot 30 kW på grunn av IT-begrensningen.

Hvorfor er batteriet fullt så tidlig? Ofte fordi forbruket gjennom natten er overestimert, slik at batteriet har god kapasitet igjen ved soloppgang. I tillegg lader mange anlegg fullt på natten når strømprisen er lav, uten å ta hensyn til at solen kommer til å produsere mer enn nok dagen etter. Dagens systemer tar sjelden høyde for forventet solproduksjon, og holder ikke igjen plass i batteriet til å ta imot den.

Resultatet blir at 30 kW går til bygget eller eksporteres, mens 20 kW strupes bort. Med mindre anlegget er koblet opp slik at AC-siden kan ta mer, for eksempel via UPS-løsninger, eller styringen aktivt prioriterer riktig gjennom døgnet.

Dette skjer hos mange kunder, og ofte uten at de vet at de mister produksjon. Solen er der, men den finner ingen vei videre.

Hvorfor skjer dette så ofte?

Det er sjelden én enkelt feil, men en kombinasjon: feildimensjonering, manglende koordinering mellom DC- og AC-side, og styring som ikke tar hensyn til forventet solproduksjon.

Mange anlegg fungerer teknisk sett helt fint, men gir likevel lavere verdiskaping enn forventet, særlig i perioder med høy solproduksjon.