Varmepumper og batteri på kyllinggård

En kyllinggård som går i innsett

I Rogaland ligger en stor kyllingprodusent med lange hus og et forbruk på rundt 150 000 kWh i året. Produksjonen går i innsett: et parti settes inn, vokser i noen uker og hentes, før huset vaskes og et nytt innsett starter.

Det gir en rytme som gjentar seg. Varmebehovet er størst tidlig i innsettet, mens ventilasjonen øker etter hvert som dyra vokser. Mellom innsettene er forbruket lavere. Slik går det rundt flere ganger i året.

Oppvarming som flyttes over på strøm

Oppvarming av kyllinghus har lenge gått på gass. Nå har gassprisen steget, og avgiftene på fossil oppvarming øker for landbruket. Da blir regnestykket et annet, og elektrisk oppvarming mer aktuelt.

På denne gården står to varmepumper for en stor del av forbruket. Det gjør strømregningen viktigere, men også mer påvirkelig: en varmepumpe er en last som kan planlegges rundt, i motsetning til gass som bare brennes når den brennes.

Solceller og batteri på et strupet anlegg

På takflatene ligger et solcelleanlegg på rundt 100 kWp. Ved bygget står et batteri (BESS) på 261 kWh og 125 kW. Anlegget er strupet, altså er det satt en grense for hvor mye effekt som kan gå mot nettet, så den fulle kapasiteten kan ikke brukes fritt.

Et batteri passer godt på et strupet anlegg. Solstrømmen som ikke får plass ut på nettet kan lagres og brukes på stedet senere i stedet for å gå tapt, og effekttoppene fra varmepumper og ventilasjon kan kappes uten at anlegget presser mot grensen.

Mer selvforsynt

Hovedmålet er å dekke mer av forbruket med strøm gården lager selv. Energi er en større del av kostnadsbildet i kyllingproduksjon enn før, og det gjelder både strøm, gass og avgifter. Å bruke mer av egen produksjon på stedet gjør gården mindre utsatt for hva prisene gjør.

BatteryBrain styrer anlegget

Anlegget er i drift, og BatteryBrain står for styringen. Systemet veier forbruksmønster, solproduksjon, strupegrensen og strømpriser mot hverandre, og planlegger lading og utlading gjennom døgnet. Forbruksmønsteret læres over tid, så styringen treffer bedre etter hvert som den får se flere innsett.