Hva bør du tenke på når du kjøper batteri?

Verdien du får ut av et batteri henger sammen med hva du skal bruke det til, hvordan bygget er koblet til nettet, og hvilken styring du velger. Før du sammenligner kapasitet og pris, er det noen grunnleggende spørsmål du bør ta stilling til. Vi har sett mange anlegg som er riktig dimensjonert på papiret, men som likevel ikke leverer det eieren forventet. Som regel ligger svaret i hvordan batteriet brukes, ikke i hvor stort det er.

Bak måler eller foran måler?

Når man snakker om batterier er det viktig å skille mellom bak måler og foran måler. Det høres tørt ut, men det er denne grensen som avgjør hva batteriet kan tjene penger på.

De fleste batterier står bak måler, altså på din side av strømmåleren. Da handler verdien om å redusere eget forbruk fra nettet, kappe effekttoppene og bruke mer av egen solstrøm. Kort sagt: besparelse. Foran måler er noe annet. Da brukes batteriet som en ressurs for strømnettet, for eksempel inn mot fleksibilitets- eller frekvensmarkeder, og åpner for inntjening.

Til syvende og sist handler begge deler om det samme: å hente ut størst mulig verdi av batteriet. I praksis er det ofte en kombinasjon som gir mest. Det kalles gjerne value stacking, der samme batteri brukes til flere formål uten at det går utover byggets behov.

Bak måler: lavere kostnader for bygget

For de fleste handler batteri først og fremst om å redusere kostnader bak måler. Mindre strøm fra nettet når den er dyr, mer egenprodusert eller lagret energi når det passer. Hvor godt det fungerer avhenger av samspillet mellom last, batteri og styring.

Innen bak måler finnes det flere bruksområder:

• Peak shaving. Dekke korte, høye topper i forbruket slik at effektuttaket fra nettet holdes under et ønsket nivå. Krever rask og presis styring.

• Utnyttelse av solproduksjon. Lagre overskuddsproduksjon i stedet for å eksportere billig til nettet. Nytten avhenger av forbruksmønster og styring.

• Strømarbitrasje. Lade når strømmen er billig, bruke når prisen er høy. Krever prisdata og styring som faktisk bruker dem.

• Spenningskvalitet. I områder med svakt nett kan batteriet avlaste lokalt og gi jevnere drift.

• Beredskap og backup. Når strømmen ryker, holder batteriet kritiske laster i gang. Da må du vite hvilke laster som er koblet på, og hvor lenge batteriet rekker.

Foran måler: når batteriet jobber for nettet

Når batteriet brukes foran måler er det ikke lenger primært ditt eget bygg det jobber for. Da stiller du fleksibilitet til disposisjon for strømnettet. I stedet for å optimalisere eget forbruk bidrar batteriet med effekt, regulering eller fleksibilitet der nettet har behov for det.

Dette åpner for inntjening, men stiller også høyere krav til måling, styring, dokumentasjon og tilgjengelighet. Foran måler blir derfor som regel aktuelt først når batteriet er stort nok, og når det inngår i et system med profesjonell styring og klare avtaler.

Det finnes flere markeder der batterier kan generere inntekter:

• NODES (nettselskapene). Lokale fleksibilitetsmarkeder der du får betalt for å avlaste nettet i perioder med høy belastning.

• Nord Pool. Energiarbitrasje i day-ahead og intradag-markedene. Kjøp billig, selg dyrt. Krever god timing og prisdata.

• Statnett. Balanse- og reservemarkeder for rask regulering av kraftsystemet. Strenge krav til responstid og dokumentasjon.

Hybridinverter eller BESS?

Valget av systemarkitektur har stor betydning for hva batteriet faktisk kan brukes til. Det er her mange låser potensialet uten å vite det.

Hybridinvertere er ofte enkle å installere og passer godt til grunnleggende bak måler-bruk som egenforbruk og enkel tidsstyring. Fleksibiliteten er begrenset, særlig når batteriet skal brukes til flere formål eller reagere raskt på endringer.

BESS (Battery Energy Storage System) er en mer modulær løsning, der batteri, inverter og styring er adskilt. Det gir langt større frihet til å kombinere bak og foran måler, og er ofte nødvendig hvis målet er både besparelse og inntjening over tid.